Hitra.no – Nr. 2/2021 – God jul

Les videre

Rampenissene

av Oliver Eirheim

– Ja, men juletre, juletrelys og pakker og mat og og og…godteri da? Dverg satte seg ned på stolen og begynte å bli lei seg. Gnom så nedslått ut der hun satt. -Det blir en kald jul i år.

– Men, kan dere ikke dra heim da? Dverg og Gnom så på hverandre. -Nei, sa de i kor.  -Vel, sorry mann, vi har ikke mer jobb til dere nå. Sommeren er ferdig og det er ikke stort behov for hagegnomer på denne tiden av året. Gnom reiste seg og la hånden på skulderen til Dverg -Vi liker ikke betegnelsen HAGEGNOM, der er nedsettende. Det heter hagestatue eller fast-stående-hage mannequin!

Rotta så forvirret på Gnom. Dverg var på gråten og klarte ikke å se opp en gang. -Hør her, dere er gode gutter…

– Jeg er jente! sa Gnom.

– …og jenter. Dere har jobbet hardt som hagegno…ehhem, hagestatuer…for oss og dere kan få jobb her igjen neste sesong, men Fast-stående…hva det enn er du kaller det er sesongarbeid. Hagen er stengt, det kommer snø snart.

Dverg og Gnom sank sammen på hver sin stol. De hadde gledet seg til å få en stille å rolig førjulstid i skjulet sammen med resten av hagemøblene. Da kunne de sove lunt og stille hele vinteren sånn at de kunne være uthvilt og klar til våren når hagen igjen åpnet, og alle blomstene våknet og gresset igjen ble grønt.

Rottene hadde gitt dem jobb som hagestatuer på begynnelsen av våren og det syntes de var en flott tilværelse. De kunne være ute i frisk luft hele dagen og nyte synet av hagen som ble stadig grønnere til den eksploderte i alle mulige slags farger på sommeren når alle blomstene kom ut. I tillegg fikk de se når hagen igjen forandret farge på høsten når alt gikk fra grønt til gult, rødt og brunt.

– Hva skal vi gjøre nå Gnom? Dverg visste ikke helt hvordan han skulle holde tårene tilbake. -Jeg vet ikke Dverg, men vi har hverandre og det er vel noe. Dverg tørket litt snørr -Ja, det vel noe.

Rotta sukket tungt og sa, -La meg se hva jeg kan finne for dere. Det kan hende søskenbarnet mitt ut på landet har en jobb til dere.

Dverg og Gnom så på ham forhåpningsfullt i det han tastet nummeret på telefonen. Noen minutter senere, etter en litt rar diskusjon med piping og klikking, rotte språk, noe Dverg og Gnom ikke kunne, så rotta på dem. -Søskenbarnet mitt har en jobb til dere om dere klarer å komme dere ut på landet til i morgen. -Hva er jobben? Gnom så spørrende på gnageren. – Det er en førjuls-jobb bare, men det får duge. Dere har fått jobb som rampenisser på en barnehage!

Dverg hoppet opp og ned og danset litt av glede -Vi skal være rampenisser, Vi skal være rampenisser, Vi skal være rampenisser!

– Jøye meg, sa Gnom.

– Vi kan bytte alle matpakkene i alle sekkene så barna får feil matpakke når de skal spise! Vi kan vrenge alle jakkene sånn at barna ikke klarer å ha på seg jakkene!

Dverg holdt på å sprekke med gode ideer. Gnom og Dverg hadde tatt bussen fra den fine hagen helt til barnehagen hvor de skulle jobbe som rampenisser. Der var det en snill rotte som tok i mot dem på bussholdeplassen og hentet dem i bille og henger. Gnom var litt skeptisk når billen løp så fort den klarte med alle om bord i hengeren bak, det gikk litt for fort for henne. Dverg og rotta koste seg med å snakke om hvor fort billa, som het Billy, kunne løpe. De ankom på kvelden og de hadde fått en liten leilighet inni veggen på barnehagen, der hadde de hvert sitt soverom med seng, pute og dyne. Dverg elsket å legge seg der. Gnom syns det var veldig fint å ha eget kjøkken også, for da kunne de lage mat selv.

– Rolig nå, sa Gnom da Dverg hadde liret av seg alle de gode rampe-ideene sine. -Det var mange gode ideer der Dverg, men du må skrive dem opp for vi har 24 rampestreker å gjøre før julaften.

Dverg kunne ikke vente, han hadde hoppet ut av senga da han hadde hørt lyder. Fra barnehagen. I dag skulle han få se alle barna! -Kan vi gå å hilse på barna nå eller?

– Nei, vi skal ikke hilse på barna, vi skal ikke synes en gang. Vi må gjemme oss hver gang vi gjør en rampestrek.

– Hva er vitsen med det?

– Hørte du ikke hva Rotta sa? Hvis de fanger oss har de oss på syltetøyglass og setter oss på en hylle.

– Huff, det hørtes kjedelig ut!

– Ja, så da er det viktig at vi ikke blir fanget, vi må være lure, ikke si hei til noen barn. Og vi må gjemme oss. Derfor har jeg bestemt at vi skal bare rampe på natta.

– Åhhh, så kjedelig da kan vi ikke…

– Nei, det kan vi ikke.

Dverg brukte resten av dagen på å sniktitte ut av vinduet av leiligheten. Der var det mange barne som lekte med biler og klosser. De spiste mat sammen og de sang julesanger sammen. Dverg syntes det så utrolig fint ut å være i barnehagen sammen med alle vennen sine. Han lengtet litt hjem til alle vennen sine i Eventyrland han også.

Det eneste han så som ikke var så fint var en liten gutt med brunt hår og grønn genser som alltid satt litt for seg selv. Han så ganske sint ut. -Du Gnom, sa Dverg, hvorfor tror du han er så sint? Dverg tittet ut vinduet, -Hmm, sa hun, det kan være så mye rart. Det kan hende han får tenner og har litt vondt, det går nok over skal du se.

Men, det gjorde det ikke. Når mørket kom sigende ble alle barna hentet. Den lille gutten med grønn genser og brunt hår satt igjen til slutt. Noen av de voksne prøvde å trøste ham, men han bare trakk på skuldrene og snudde seg vekk. -Stakkar, tenkte Dverg. Til slutt kom det en dame og hentet den lille gutten, og barnehagen falt helt til ro.

Plutselig banket det på døra. Dverg rev opp døra for å se hvem det var. Utenfor sto en skikkelse Dverg ikke hadde sett på lenge lenge! -OLE!!!??? Er det virkelig deg? Gnom kom bort til døra. Hun kunne nesten ikke tro det. -Ole? Hva gjør du her?

– Dverg, Gnom?? Hva….så utrolig deilig å se dere. Alle lurer på hva som har skjedd med dere.

Ole Lukkøye kom inn døra og ga vennen sin en diger klem hver. Han forklarte at han bare skulle komme innom å hilse på de nye hyttenaboene sine, og han ble kjempeglad når han så at det var Dverg og Gnom som nå bodde der. Ole hadde hytte ikke langt unna barnehagen og visste godt hvem alle barna var og foreldrene.

Dverg og Gnom fortalte villig vekk om at de hadde blitt sendt ut av Eventyrland og da hadde startet som hage statuer og nå skulle de være rampenisser i førjuls-tiden.

– Oi, det er en veldig moro, men litt farlig jobb også, sa Ole -Dere må være flinke til å gjemme dere ellers så kan dere havne på syltetøyglass og være innestengte, og hvem skal da finne noen til å videreføre eventyrenes hemmelighet?

Gnom dultet bort i Dverg, -Hørte du det, det kan være farlig.

-Ja, sa Ole, spesielt må dere passe dere for en gutt som heter Oskar. Han kan bli litt for rampete. Han fanget den siste rampenissen det er derfor det ikke er noe rampenisse her lengre. Han står på et syltetøyglass hjemme hos Oskar fortsatt. Gnom fikk grøsninger, og Dverg lurte på om de kunne gå ut i barnehagen.

De tre gikk og så seg om mens de snakket om løst og fast. Plutselig ser Dverg noe, han piler avsted og kommer traskende med en stor gummi-pute. -Nå vet jeg hva vi skal rampe med i morgen!

Etter hvert drar Ole Lukkøye hjem til hytta si ikke langt fra barnehagen, og Dverg og Gnom går tilbake til leiligheten sin i veggen. -Jeg gleder meg skikkelig til i morgen. Jeg tror guttene og jentene kommer til å le seg i hjel når de finner ut hvordan vi har rampet i natt! Til og med den lille gutten med den grønne genseren kommer til å le seg fillete av rampestreken de hadde satt i gang.

Dverg kunne ikke vente. Han fulgte med hele dagen. Først kom alle barna til barnehagen, så lekte de, så hadde de sangstund. Dverg hoppet nesten opp og ned. Gnom så på ham litt oppgitt. Så var det tid, alle skulle sette seg. Alle barna satte seg rundt bordet og begynte å spise, nå skulle det skje! -Følg med nå! sa Dverg halvhøyt. Gnom tittet ut vinduet, hun kunne ikke si at hun ikke også kjente seg litt spent.

Dama som var barnehagepersonale skulle sette seg til bordet. -Nå! ropte Dverg men ingenting skjedde, ikke en lyd ikke det knyst! -Hun skulle jo prompe! Det skulle jo si ppttttrrrrrffffft! Ingenting?

– Ingenting, sa Gnom bekymret. -Dette er ikke bra! Dette er ikke bra!

Hun husket tilbake til da de kom. Rotta som tok i mot dem sa at hvis de ikke klarte å lage en rampestrek per dag fikk de sparken.

-Dverg, hvis vi ike får den prompeputa under rumpa på den damen får vi sparken!

Gnom hadde ikke vært noe særlig imponert da Dverg hadde kommet med den store prompeputa, men hadde gått med på rampestreken. De plasserte den under den vanlige puta til barnehagedama og når hun skulle sette seg for å spise formiddagsmat med barna skulle det prompe kjempehøyt fra stolen, og alle barna skulle le seg fillete, men det skjedde ikke! Nå kunne de få sparken fra den eneste jobben de hadde før våren. Før Gnom hadde tenkt på alt det så hun en lynrask skygge som løp over gulvet, mot bordet med alle barna og dama som jobbet på barnehagen. -Dverg Nei!! Ropte Gnom. Men det var for sent. Dverg hadde kommet frem til bordet og klatret opp stolbeinet. Han så under puta til dama. Prompeputa hadde forsvunnet!! Han snek seg blant barna og så seg om. Dverg fikk øye på prompeputa i lomma på den lille, sinte gutten med grønn genser. Jaha, tenkte Dverg, så du ødelegger for oss, da skal vi ødelegge for deg! Med ett var han oppi lomma og vippet prompeputa løs. Usett kløyv han ned på gulvet og fant en løs tegnestift som noen hadde glemt. Han klatret tilbake opp og stakk den i rumpa på gutten. Gutten hoppet høyt. -Aaauuuu! ropte han.

– Hva er det Oskar? Sa damen.

– Det var noe som stakk meg.

– Kom hit så får jeg se på det.

I mellomtiden fikk Dverg plassert prompepute under puta til Oskar og snek seg unna til et trygg gjemmested.

Pppttttrrrrrffffft! Dverg holdt på å dåne av latter! Oskar hadde satt seg på prompepute og den lagde verdens høyeste promp. Alle barna lo seg fillete. Alle unntatt Oskar. Han trampet vekk fra bordet og satte seg og surmulte ved døra til Dverg og Gnom, han så på døra og begynte å rive ned julepynten Gnom hadde satt opp utenfor. Nei, nå får det være nok, tenkte Dverg. Han var sint på Oskar. Han fikk ikke lov til å ødelegge det Gnom hadde satt opp. Dverg pilte mellom stolene og lekene på barnehagen like fort som skyggen til ei mus. Da han hadde kommet halvveis over gulvet så han hva som var i gjære. Oskar holdt på å ødelegge juletreet til Gnom. Gnom holdt ikke ut lengre, hun kom ut av døra og begynte å rope til Oskar med knyttede never. Det var da Oskar slo til. Like raskt som Dverg pilte hadde Oskar tatt frem et syltetøyglass og fanget Gnom i det. Dverg kunne ikke noe annet enn å se lamslått på at sin beste venn, i alle verdener han visste om, ble båret ut til sekkene i gangen og plassert i sekken til Oskar.

Gnom var i stummende mørke. Hun hadde ikke helt skjønt hva som hadde skjedd. Plutselig var hun i været, som om hun fløy av sted. Så kjente hun de kalde gjennomsiktige veggene med hendene og skjønte at hun var i et syltetøyglass. Like fort som hun hadde tenkt alt dette ble det med ett mørkt rundt henne. I mørket hadde hun prøvd å klatre opp til lokket for å prøve å skru det løst, men hun sklei bare til bunnen igjen. Sliten og lei seg hadde hun hadde grått av frustrasjon og redsel til hun endelig hadde sovnet.

Gnom våknet en stund senere, det var like mørkt, men nå ristet hele glasset og hun hadde da forstått at hun var i sekken til Oskar på vei hjem. På vei hjem til hva lurte hun på.

Til slutt hadde sekken åpnet seg og glasset med Gnom hadde blitt løftet ut i lyset. Hun så seg om. Rommet til Oskar var et alminnelig gutterom. Det var biler til å leke med på gulvet, borte i et hjørne var det en boks med det som så ut som et leke-tog-sett og på senga lå alle kosene. Glasset med Gnom ble plassert høyt oppe på tredje bokhylle fra gulvet. -Der, sa Oskar, der skal du stå til du slutter å rampe. En stemme ropte på Oskar fra nede. Middagen var klar -Ja da mamma, jeg kommer! Oskar trampet ut av rommet.

Gnom tok innover seg sine nye omgivelser. Det var ikke sånn hun hadde tenkt å bruke førjula og jula si, nei.

Med ett falt blikket på et annet syltetøyglass rett ved siden av hennes. Inni det så hun en fillete nisselue og noen slitte tøfler. -Hallo? Det kom ingen reaksjon fra glasset. -Hallo? Tøflene beveget seg litt. -Er det noen der? Gnom ropte nå, stemmen hennes måtte jo tross alt nå gjennom glassene. -Hei du der!! Nisselua vippet litt opp og som om skikkelsen bare materialiserte seg ut av noen fillebiter sto han der lys levende i det andre glasset. -Du treng itj å kauk sånn! Begge glasa har luftehøl i lokkan, æ høre det du si helt fint æ. Gnom kunne ikke bli gladere for å høre stemmen til den fremmede nissen i glasset ved siden av. -Hvor er jeg?

– På rommet te Oskar sjer du væl. E det du som e rampenisse i år?

– Ja, jeg og vennen min Dverg.

– To rampenissa, nei dæ!

– Hva heter du?

– Karve…Karve Småfolk.

– Var du rampenisse du også?

– Ja, i fjor. Svarte nissen oppgitt. -Æ har vært her siden.

Dverg løp så fort skoene tok ham. Han løp over gresstustene i barnehagen. Han løp gjennom skogen og over den stor bakken. Han løp og løp. Til slutt kom han utmattet og gråtende frem til hytta. På skiltet sto det: Her bor familien Lukkøye.
Ole åpnet døra med et brak da det ringte på. Han måtte hjelpe Dverg inn døren og bort til sofaen, så sliten var Dverg. Etter en liten stund, en kopp kakao og litt varme kunne Dverg fortelle Ole hva som hadde skjedd. Ole nikket betenkningsfullt. -Hva skal vi gjøre Ole? Spurte Dverg gråtkvalt.

– Jo, jeg tror jeg har en ide. 

De gikk ut på trammen. Det hadde begynt å snø litt. Med ett hoppet Ole opp på to snøflak og føk rett i været. Han suset litt rundt, fikk til slutt kontroll på snøflakene og dalte selvsikkert ned til Dverg. Dverg så på ham lamslått -Du, du, du kan fly du! stotret han. -Selvfølgelig, hvordan ellers skal jeg komme meg rundt å gjøre alle trøtte…jeg kan ikke bare ringe på til alle sammen.

– Wow, det er sååå kult.

– Jepp, jeg flyr bort til huset til Oskar for å se om jeg kan finne Gnom.

Dverg bare måpte etter Ole som seilet inn i det stille snøværet.

Gnom satt å nynnet på glade jul da Oskar kom trampende opp. Han hadde en boks med julepynt med seg. -Slutt med det der, snerret Oskar. Gnom hørte ikke etter og nynnet videre på den fine julesangen. -Slutt å syng julesanger! Oskar kastet noen lego-biter på syltetøyglasset der Gnom hoppet. -No e hain sint. hvisket Karve.

– Hva er det som er feil med julesanger? Gnom prøvde seg selv om hun var kjemperedd.

– Fordi jeg hater jul vel, jeg liker ikke juletreet, jeg liker ikke maten, jeg liker ikke pakkene, jeg liker ikke godteriet og jeg hater sangene!!

– Nei men kjære vene, hvorfor liker du ikke julen? Gnom var oppriktig nysgjerrig.

– Det har ikke du noe med.

– Hvorfor fanget du meg?

– Fordi…

Oskar begynte å ta ut en og en julepynt. Gnom ble bare irritert på svaret. -Hvorfor fanget du meg? «Fordi» er ikke noe svar.

– Ikke si sånn til han, freste Karve.

– Ikke det?
Oskar kom helt bort til glasset. -Hvis jeg sier fordi, så er det fordi!

– Å nei…Karve krøp ned under den slitte lua si og prøvde å gjemme seg så godt han kunne. Oskar løftet glasset med Gnom opp og ristet det sånn at Gnom ble helt tommelomsk. Etter en stund satte han det fra seg igjen. Gnom lå på bunnen av glasset. Hun ville ikke gi seg. Om litt reiste hun seg. Noe svimmel datt hun om på gulvet av glasset. Oskar sto og så på og lo av henne.

– Jeg sa, «fordi» er ikke noe svar. Hvorfor stjal du meg fra barnehagen? Si det ellers så…

– Ellers så…hva da? Du er inni et syltetøyglass….hva kan du gjøre?

Gnom sank sammen, øynene røde og det flammet i kinnene. Hun var så sint og lei seg. Hun skulle ønske hun hadde gjort ferdig hekseskolen for da hadde hun…ja da hadde hun…hun visste ikke helt hva hun hadde gjort. Hekser skal ikke gjøre magi ut av sinne, bare ut av kjærlighet hadde mormor sagt til henne. Hun satt å så på Oskar. Oskar tok en og en av julepyntene han hadde tatt ut og knuste dem med en trehammer han hadde på rommet.

– Hvorfor stjal du meg fra Barnehagen?

– Holder du ikke tåta nå så rister jeg deg til du kaster opp.

– Hvorfor kan ikke de andre barna like julen selv om du ikke liker den da?

– Hvorfor skal de like noe jeg hater?

– Du mener ikke at du hater julen. Julen er en magisk tid med mat og pakker og familie…

– Hold kjeft! ropte Oskar. Han kastet en julepynt sånn at hele glasset til Gnom skranglet. Han satte seg på gulvet og ble med et stille.

– Jeg hater jula fordi…pappa sier at det beste med jula er at man kan være sammen med familien sin…men han er aldri hjemme i jula. Han må kjøre rundt å levere varer overalt, så han har aldri vært hjemme i jula.

– Har han ikke?

– Hvert år spør jeg julenissen om å få en gave…bare en gave…

– Hva er det da?

– At pappa skal komme og hente meg siste dag på barnehagen og være sammen med meg hele jula.

Gnom sank sammen i glasset. – Du fanget meg fordi julenissen aldri har gitt deg det eneste du vil ha…

Du er en kjempe dust, du og han stygge klumpen i det andre glasset! Jeg hater dere!Oskar stormet ut av rommet sitt.

Utenfor vinduet så Gnom med ett en kjemt skikkelse. En blå duskelue, gråblå pysjamas, det kunne ikke være andre enn -OOOLLLLLEEEE!!! Gnom begynte å rope. Karve så forundret på henne der hun stå å brølte. -Ka e det du står å kauke?

– Det er Ole!

– Ole?

– Ja, Ole Lukkøye, kjenner du han ikke? OLLEEEE!!

Ole fløy nære vinduet og fikk med ett øye på Gnom. Med et lite flikk av hånden åpnet vinduet seg. Fortsatt på snøflakene, flagret han bort til glasset til Gnom. De smeltet fort, det var bare så vidt de holdt bort til hylla der syltetøyglassene sto.

– Gnom? Hva er du gjør oppi der?

– Det var Oskar han…glem det, lang historie. Åpne lokket på glasset og få meg ut herfra!

Ole flikket igjen med neven, lokket bare skrudde seg selv av og vips var den åpen. Karve så Gnom som kavet seg ut av glasset sitt. -Ole, gjør det samme for han der også. Ole flikket, enda ett lokk fløy av. Det traff soveromsgulvet og klirret rundt så hele huset hørte det.

– Oh…åhhh, utbrøt Lukkøye -Det hørte de sikkert.

Karve og Gnom ormet seg ut av glassene sine og klatret ned på gulvet. Akkurat da kom Oskar stormende inn på rommet. Han så på de tomme glassene. Så kikket han sint over gulvet. Gnom, Karve og Ole hadde gjemt seg i en hånddukke som så ut som en løve. -Æ har en ide, hvisket Karve -Æ veit koss vi ska kom oss ut.

Alle tre satt musestille under dukken, til Karve hadde forklart ideen sin. Så telte han til tre.

Gnom og Karve løp hver sin vei på gulvet.

– Hei, hva….. Oskar visste ikke hvor han skulle snu seg.

Ole hadde funnet en sokk han føy rundt på, og han distraherte Oskar slik at Gnom og Karve kunne komme seg i sikkerhet. Deretter fløy han ut vinduet. Karve viste Gnom et musehull i rommet som tok dem direkte ut i frisk luft og frihet.

Alle hadde samlet seg på gulvet utenfor døra til Dverg og Gnom. Ole, Karve og omtrent hundre andre småfolk. Det summet i rommet og man hørte ord som -Vi skal ta han, og -Hevn, det er det han skal få.

Gnom kom ut døren og fikk alle i ro. Karve hjalp henne, for det å prøve å få et hundretalls småfolk til å bli stille tar litt tid.

– Som dere vet så har jeg og Karve vært fanget på rommet til Oskar. Det var ikke snilt av han i det hele tatt, det vet vi alle.

– Derfor skal vi rampe han til han kaster opp, ropte en av småfolket.

– Nei, svarte Gnom, det skal vi ikke.

– Hvorfor ikke? Han er slem, da kan vi også være slemme! Hele salen begynte å bråke og summe igjen i enighet med det som ble sagt. 

– Hei, nå får dere høre på henne altså! Dverg ropte over alle, de stoppet med ett og så på han.

– Jeg er enige med dere. Oskar har vært slem med min beste venn, og det er ikke noe jeg heller vil enn å…ja, dere skjønner, men om hun har en annen ide så syns jeg vi skal høre på den.

Gnom fortsatte – Dere skal få rampe så mye dere vil…

Gjengen av småfolk jublet

– Men ikke med Oskar. Hør her, julen er en magisk tid for alle. Det er lys i hvert vindu, et tre i hver stue og folk koser seg sammen. Nå skal vi gjøre et magisk triks på Oskar. Vi skal trylle sånn at han går fra å hate julen til å elske den, som alle oss andre.

–  Men hvordan gjør vi det da? ble det ropt fra salen.

– Det eneste Oskar ønsker seg er at pappaen hans skal hente han på barnehagen siste dag før jul og tilbringe hele jula med han.

– Liten sjans for det! En av de eldre småfolket tråkket frem. -Han skal kjøre til Danmark med førti tonn laks i morgen og han starter klokka null seks null null…hvordan skal han klare å kjøre den til Danmark og komme tilbake hit til klokka tre samme dag?

Dverg trakk på skuldrene – Jeg vet ikke, men kanskje en rampestrek kunne hjelpe den saken?

Småfolket ble med ett stille og så på hverandre. En etter en skjønte de tegninga, og smilene bredte seg over ansiktene deres, de begynte å le og skravle igjen. Karve så på Dverg og Gnom -Derre fikse vi! Med ett forsvant alle småfolket inn i hull og sprekker i vegg og gulv.

Dagen etter kom alle barna og sist kom Oskar, sint og lei seg. Pappaen hans hadde dratt tidlig den morgenen og kom ikke tilbake før om en uke. Lenge etter at jula var ferdig. Oskar måtte være sammen med dumme tante og onkel og mamma bare. I tillegg hadde han ikke nissene på glassene å leke med heller. Han bare satte seg i et hjørne og sturet. Han orket ikke en gang å være slem med noen.

Dagen gikk og Dverg var spesielt opptatt av den siste rampestreken. De hadde lagt sjokoladefigurer i alle matboksene. Han gledet seg til å se ansiktene på barna når de åpnet dem. Oskar åpnet ikke sin engang. Gnom så ut på ham, og syntes synd på han. – Har du hørt fra Karve? Spurte hun. Dverg bare ristet på hodet. -Jeg håper de får det til.

Tiden gikk og etter hvert så begynte barna å bli hentet. Oskar satt der alene og pirket i noe leire på bordet. Denne gangen var det Gnom som pilte avsted over gulvet. Hun kom tilslutt til bordet der Oskar satt og klatret opp et stolbein og videre opp på bordet. Hun snek seg bort til Oskar. -Hei, hvisket hun -Har du spurt julenissen om det du alltid spør om i år?

– Er det deg? Lyn smalt ut av blikket til Oskar når han så Gnom stå der, men det gikk rask over til svulmende tårer. -Hva skal du gjøre med meg da, rampe sånn at alle ler av meg igjen?

– Nei, svarte Gnom, jeg kom for å spørre deg om hvordan du hadde det.

– Bæsj, svarte Oskar, jeg har det bæsj. Pappa dro i dag morges og han kommer ikke tilbake før om en uke.

– Huff, jeg er så lei meg for det Oskar. Gnom satte seg i en liten klump leire, det var nesten som en Saccosekk. -Det kan ikke være lett. Det er leit når julen egentlig er en sånn magisk tid.

– Den er ikke magisk…den er dum.

Plutselig hørte Gnom en svak plystre-lyd. Hun snudde seg, der stor Karve og Dverg, begge veivet med tomlene hevet i været.

– Skal du ikke rampe med meg for det jeg gjorde med deg?

– Man skal ikke rampe når man er sint eller lei for da gjør det bare vondt. Ramping skal gjøres når man er glad og alle kan ha det gøy. Det er det samme med magi, og alle fortjener noe magisk i jula.

Gnom reiste seg og gikk bort til bordkanten og stirret mot inngangen på barnehagen.

– Titt-tei kompis! Hvorfor er du så lang i maska? Har rampenissene tatt nesa di!?

Oskar skvatt opp, kunne det være? – PAPPA!?

Oskar løp mot inngangen og hoppet opp i armene på pappa.

– Et eller annet skjedde med motoren på lastebilen og ingen fikk starta den…ser ut som jeg blir her hele julen kompis.

Oskar ble så glad at han begynte å løpe rundt i gangen på barnehagen. Pappaen hadde et svare strev med å få på han klærne. Akkurat i det de skulle dra slapp Oskar hånden til pappaen og løp tilbake til rampenisse-døra, han bøyde seg ned og hvisket,

– Nå tror jeg på julemagi….tusen takk.

Dverg, Gnom og Karve sto igjen i vinduet og så på Oskar og pappa som forsvant ut i de dalende snøfillene. De hørte så vidt pappaen spørre -Hva skulle du der inne?

– Jeg skulle bare si god jul til noen svarte Oskar