Den geografiske fordelingen av befolkningsveksten i Trøndelag

På kartet nedenfor ser vi befolkningsutviklingen fra 2010 fordelt geografisk i Trøndelag. Kartet viser markant vekst i og rundt Trondheim. Det er også en vekstakse som følger Trondheimsfjorden fra Orkdal i sør til Steinkjer i nord.

Områdene utenfor denne vekstaksen har grovt sett hatt en flat befolknings-utvikling eller nedgang. Men det er unntak, bl.a. i vår øyregion og i Vikna nord i fylket. Her er det sterk sysselsettingsvekst drevet av havbruksnæringen og befolkningsøkningen skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Forøvrig har Overhalla, Bjugn og Oppdal også hatt en sterk vekst.

Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller gjennom tilgang til arbeidsplasser i nærliggende kommuner. Trenden i Trøndelag som i resten av landet er at de store kommunene blir større og de som alt er små fortsetter å miste innbyggere.

Siden 2010 har Trondheim stått for 62 % av den totale befolkningsveksten i Trøndelag og de fem mest folkerike kommuner i Trøndelag vokser alle raskere enn snittet for fylket. Alle kommuner med over 3 000 innbyggere har en positiv befolkningsutvikling. Av de 20 kommunene i Trøndelag med mindre enn 3 000 innbyggere så er det kun tre som har hatt en positiv befolkningsutvikling siden 2010.

Demografisk fordeling av befolkningsveksten i Trøndelag

Fordeling og årsaker til befolkningsutviklingen i kommunene i Trøndelag

Kartet viser om kommunene i Trøndelag har hatt positiv eller negativ fødselsbalanse og nettoflytting. Kartet skiller ikke på om det er en vekst eller nedgang på 1 person eller 1000 personer, men ser kun på om fødselsbalansen og nettoflyttingen har bidratt positivt eller negativt til befolkningsutviklingen (Kilde: SSB tabell 06913).

Kommuner som har fødselsoverskudd, også kalt naturlig befolkningsvekst, har et mer stabilt grunnlag for befolkningsutviklingen enn kommuner som er avhengig av innflytting for å opprettholde befolkningen.

Innflytting, og da spesielt arbeidsinnvandring, er mer ustabilt og svinger ofte med økonomiske konjunkturer. Kartet viser en klar «sentrum-periferi» dimensjon. Den sentrale vekstaksen Orkdal-Trondheim-Steinkjer har både fødselsoverskudd og positiv nettoinnflytting, mens i distriktene er befolkningsutviklingen i mye større grad avhengig av innflytting og da spesielt innvandring. På Fosen er det f.eks. kun Ørland som har hatt en positiv befolkningsutvikling fra 2010, når man ser bort fra innflytting.

Folketall og befolkningsendring på Hitra

Statistisk sentralbyrå (SSB) har oversikter som viser hvordan befolkningsutviklingen har vært gjennom årene for Hitra.

Fra 1973 til 1987 lå innbyggertallet i Hitra stabilt på omkring 4400 innbyggere før det sank til 4000 i 1998. I perioden 2000-2016 har samlet tilvekst i befolkningen vært på 584 personer.

Ved utgangen av 2015 hadde Hitra kommune 4622 innbyggere som er en økning på 53 personer fra 01.01.2015. I 2014 var økningen i folketallet 47 som utgjorde 1,04 %. Veksten skyldes arbeidsinnvandring, netto 122 personer, mens det var det var fødselsoverskudd og fraflytting av innenlandske personer.

SSB har også gjort beregninger av folkemengden og alderssammensetningen fram mot 2040. SSB sine prognoser viser at Hitra samlet vil ha ca. 1500 flere innbyggere i 2040 enn i 2015. Hitra har en svært utypisk befolkningssammensetning til å være en distriktskommune, ca. 24 % av befolkningen er innvandrere som kommer fra hele 70 nasjoner. Det må bemerkes at befolkningsveksten pr. i dag er et resultat av arbeidsinnvandring, og det er blant arbeidsinnvandrerne man har overvekt av barnefødsler.

Samtidig som kommunen opplever vekst i folketall, skal man ha et blikk for at en stor andel egne innfødte flytter ut fra Hitra til mer sentrale strøk for å ta utdanning uten å komme tilbake til regionen igjen. Ut fra tabell under som viser befolkningsutvikling 2000-2016, er det synlig at veksten skyldes innvandring. Dersom man ser hele perioden fra 2000-2016 er det synliggjort fødselsunderskudd. De siste to års fødselsoverskudd skyldes at flere som har innvandret til kommunen har fått barn og dermed bidrar til positiv vekst.

Befolkning i grunnkretsene på Hitra, utvikling 1999-2019

Denne tabellen viser befolkningsutviklingen i grunnkretsene på Hitra fra 1999-2019.

Aldersfordeling på Hitra

SSB har ni prognosealternativ for befolkningsprognosene på kommunenivå. Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Alternativene navngis ut fra vekstforutsetningene for hver variabel.

M = middels, L = lav, H = høy, K = konstant og 0 = null.

Middelsalternativet, MMMM, er SSBs hoved alternativ. Det vil si Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlandsk flytting og Middels innvandring.

Figurene på siden viser befolkningsutviklingen fra 2000-2040 fordelt etter alder, hvordan vi fordeler oss aldersmessig pr 01.01.19. Som vi ser av tabellen er det flere menn enn kvinner i kommunen. Det fremkommer også av tabellen under at gruppene med sterkest vekst er aldersgruppen over 67 år. Dersom man ser på hovedalternativet (MMMM) vil 10% av befolkningen på Hitra være over 80 år i 2040.

Hvordan vi fordeler oss aldersmessig pr. 01.01.2019

Befolkningsendring og alderssammensetning i Fillan krets

Tabellen til høyre viser befolkningsutviklingen i Fillan grunnkrets i perioden 2001-2019. Den viser en sterk befolkningsvekst fra 2001-2019. Totalt har antallet økt fra 656 personer i 2001 til 1203 personer i 2019. Dette representerer en økning på 83,4%. Endringen fra 2011 til 2019 er på 36,6%.

Tabellen under viser alderssammensetningen for Fillan grunnkrets, her delt opp i 5 kategorier:

0-5 år: Barnehagealder
6-15 år: Grunnskolealder
16-19 år: Videregående skole
20-66 år: Yrkesaktiv alder
67+ år: Pensjonsalder

Det er prosentvis størst økning i aldersgruppen 16-19 år, men også 20-66 år og 67+ år har en økning over gjennomsnittet. I perioden 2011-2019 har Fillan grunnkrets prosentvis størst økning i aldersgruppene 67-69 år og 25-29 år.

Befolkningsutviklingen i Fillan grunnkrets

Alderssammensetningen i Fillan grunnkrets

Utvikling i antall eldre

I følge SSB vil man i aldersgruppen 80+ ha en økning på (77,3 %) eller 178 personer frem mot 2030 og igjen ytterligere 58 personer frem til 2040. Det er denne aldersgruppen som i hovedsak benytter sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg. Dagens dekning tilsier behov for vel 60 sykehjemsplasser eller boliger med heldøgns omsorg fram mot 2030.

Tidligere utskriving av sykehus, som gir behov for oppfølging relativt uavhengig av alder, har gjort at antall brukere av helsetjenestene lokalt har økt siste årene. Grunnet begrenset kapasitet i Helsetunet har veksten av brukere i hovedsak skjedd i hjemmetjenestene. Utviklingen forsterkes av at svært mange ønsker å bli utskrevet til og få oppfølging i egen bolig.

Utvikling i eldre i dagens Hitra kommune, perioden 2012 - 2019.

Utvikling i antall eldre i perioden 2013 - 2019.

Utvikling i antall eldre i grendene

Det er mange diskusjoner knyttet til utviklingen i antall eldre og ressursbehovene for omsorgssektoren i årene som kommer.

Dersom man ser på hvordan antallet eldre fordeler seg i grendene så er utviklingen slik som tabellene til høyre og på neste side viser.

Tabellene viser utviklingen fra 2013-2019.

I Hitra/ Barman krets har andelen eldre økt jevnt, men synker litt siste år. Andel 80+ er ganske stabil. I Fjellværøy/ Ulvøy krets følger utviklingen samme kurve. I Kvenvær krets har man en liten nedgang i 2018 før andelen i gruppen 67-79 år øker igjen i 2019. Her er andel 80+ stabil. Sunnlandet krets har også en stabil utvikling i antall eldre.

Kretsene som har jevn økning i andel eldre er Sandstad og Fillan. I begge kretsene er andelen 80+ forholdsvis stabil, mens andelen 67-79 øker.