Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse eller som beskytter mot helsetrusler.

Arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen er også en del av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet handler i all hovedsak om å påvirke de bakenforliggende forhold som enten vil fremme helse eller skaper risiko og uhelse, og kan framstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker. Mange av temaene som har blitt omtalt i tidligere kapitler av Trøndelag i tall er faktorer som har en innvirkning på folkehelsa. Flere av disse faktorene, som demografien og utviklingen i arbeidslivet i Trøndelag, legger viktige premisser for de generelle samfunnsforholdene som påvirker helsetilstanden til befolkningen. Folkehelseloven og oversiktsdokumentet Folkehelseloven krever at den enkelte kommune/fylkeskommune skal ha nødvendig oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer.

Gjennom oversiktsarbeidet skal kommunene identifisere sine folkehelseutfordringer. Oversiktsdokumentet skal gi en helhetlig oversikt som danner grunnlaget for arbeidet med utformingen av den kommunale planstrategien og for beslutninger i det løpende folkehelsearbeidet. Hovedhensikten med oversiktsdokumentet, som skal utarbeides hvert fjerde år, er å forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig satsing. Trøndelag fylkeskommune bruker «Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid» i sitt arbeid. Formålet er med modellen er også å veilede kommuner og andre om hvordan de kan arbeide kunnskapsbasert og systematisk med folkehelse. Modellen består av sju steg. Ett av de sju stegene (steg 2) er å klargjøre kunnskapsgrunnlaget. Hitra i tall kan ses som en del i dette arbeidet, men dekker på ingen måte alle kravene til en folkehelseoversikt.

Hva utgjør kunnskapsgrunnlaget?

• God kunnskap om befolkningens helsetilstand
• God kunnskap om årsakssammenhenger
• God kunnskap om effekten av forebyggende- og helsefremmende tiltak

I folkehelseprofilen for Hitra oppsummeres følgende:

Befolkning

• Andelen barn (0-17 år) i kommunen er lavere enn i landet som helhet.

Oppvekst og levevilkår

• Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt, er ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet.
• (Lav husholdningsinntekt vil si at husholdningen har under 60 prosent av medianinntekten for husholdninger i Norge, og at brutto finanskapital er under 1G).
• Frafallet i videregående skole er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået. Frafallet er imidlertid en viktig folkehelseutfordring i hele landet.

Miljø, skader og ulykker

• Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er lavere enn landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelen.

Helserelatert atferd

• Andelen gravide som røyker i begynnelsen av svangerskapet, er ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet.
• På kommunenivå er det lite tilgjengelig informasjon om røyking. Gravides røykevaner kan imidlertid gi en pekepinn på hvordan kommunen ligger an når det gjelder røyking i den voksne befolkningen generelt.

Helsetilstand

• Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på sosiale helseforskjeller i kommunen, målt som forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgrupper.
• Andelen i aldersgruppen 15-29 år som har psykiske symptomer og lidelser, er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.

Den ene tabellen viser familietyper på Hitra i perioden 2013-2018.

Den andre tabellen viser sysselsettingsgrad i befolkningen og blant innvandrere på Hitra i 2018.

Grafen viser innvandringsgrunn.

Tabellen under viser andel innbyggere etter sivilstand i perioden 2000-2018.

Tabellen viser utvalgte nøkkeltall for sosialtjenesten på Hitra i årene 2015-2018.

Statistikken viser en samlet fremstilling over tall tilknyttet barnevernet på Hitra.

Den ene tabellen viser ulike tall tilknyttet andel barn som er koplet opp mot barnevernet.

Den andre tabellen er tilknyttet utgiftene i barnevernet fra 2001-2017.

Frafall fra videregående opplæring er en folkehelseutfordring. Forskning har vist at den delen av befolkningen som ikke har videregående opplæring har større vanskeligheter med å få jobb, og at de som får jobb har lavere lønn og er de første som må gå ved nedskjæringer. Svakere kvalifikasjoner kan dessuten gi fremtidige levekårsutfordringer. Sannsynligheten for å være registrert som arbeidssøker hos NAV og for å motta offentlig støtte er mye høyere i gruppen som ikke fullfører videregående opplæring enn i andre utdanningsgrupper.

Det er en sterk sammenheng mellom barns sannsynlighet for å gjennomføre videregående utdanning og det høyeste oppnådde utdanningsnivået til foreldrene. Det er ikke et mål at alle skal gjennomføre en lang høyere utdanning, men det vil opprettholde sosiale ulikheter når barna til de med lavest utdanning også har høyere risiko for å ikke gjennomføre det obligatoriske utdanningsløpet. Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barns gjennomføring av videregående utdanning er gjeldende i alle kommuner i Trøndelag, men sett under ett er situasjon i Trøndelag rimelig nær landssnittet. Kravet i arbeidsmarkedet i de ulike kommunene vil påvirke det generelle utdanningsnivået i kommunen, og behovet for formell kompetanse blant ungdommen som blir boende. (Kilde: Fylkeskommunen)

Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør lov om folkehelsearbeid.

Her kan du lese og laste folkehelseprofil for Hitra kommune:

Folkehelseprofil 2019 - Hitra kommune