Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse eller som beskytter mot helsetrusler.

Arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen er også en del av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet handler i all hovedsak om å påvirke de bakenforliggende forhold som enten vil fremme helse eller skaper risiko og uhelse, og kan framstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker. Mange av temaene som har blitt omtalt i tidligere kapitler av Trøndelag i tall er faktorer som har en innvirkning på folkehelsa. Flere av disse faktorene, som demografien og utviklingen i arbeidslivet i Trøndelag, legger viktige premisser for de generelle samfunnsforholdene som påvirker helsetilstanden til befolkningen. Folkehelseloven og oversiktsdokumentet Folkehelseloven krever at den enkelte kommune/fylkeskommune skal ha nødvendig oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer.

Gjennom oversiktsarbeidet skal kommunene identifisere sine folkehelseutfordringer. Oversiktsdokumentet skal gi en helhetlig oversikt som danner grunnlaget for arbeidet med utformingen av den kommunale planstrategien og for beslutninger i det løpende folkehelsearbeidet. Hovedhensikten med oversiktsdokumentet, som skal utarbeides hvert fjerde år, er å forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig satsing. Trøndelag fylkeskommune bruker «Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid» i sitt arbeid. Formålet er med modellen er også å veilede kommuner og andre om hvordan de kan arbeide kunnskapsbasert og systematisk med folkehelse. Modellen består av sju steg. Ett av de sju stegene (steg 2) er å klargjøre kunnskapsgrunnlaget. Hitra i tall kan ses som en del i dette arbeidet, men dekker på ingen måte alle kravene til en folkehelseoversikt.

Hva utgjør kunnskapsgrunnlaget?

• God kunnskap om befolkningens helsetilstand
• God kunnskap om årsakssammenhenger
• God kunnskap om effekten av forebyggende- og helsefremmende tiltak

I folkehelseprofilen for Hitra oppsummeres følgende:

Befolkning

• Andelen barn (0-17 år) i kommunen er lavere enn i landet som helhet.

Oppvekst og levevilkår

• Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt, er ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet.
• (Lav husholdningsinntekt vil si at husholdningen har under 60 prosent av medianinntekten for husholdninger i Norge, og at brutto finanskapital er under 1G).
• Frafallet i videregående skole er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået. Frafallet er imidlertid en viktig folkehelseutfordring i hele landet.

Miljø, skader og ulykker

• Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er lavere enn landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelen.

Helserelatert atferd

• Andelen gravide som røyker i begynnelsen av svangerskapet, er ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet.
• På kommunenivå er det lite tilgjengelig informasjon om røyking. Gravides røykevaner kan imidlertid gi en pekepinn på hvordan kommunen ligger an når det gjelder røyking i den voksne befolkningen generelt.

Helsetilstand

• Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på sosiale helseforskjeller i kommunen, målt som forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgrupper.
• Andelen i aldersgruppen 15-29 år som har psykiske symptomer og lidelser, er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.

Hitra i tall gir oversikt over statistikk som beskriver vår hverdag på Hitra. Både befolkningsforhold, oppvekst- og levekårsforhold og helsetilstand er oppsummert. I tillegg beskrives fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø sammen med oversikt over skader og ulykker. Dette dokumentet er dermed også Hitra sin helseoversikt.

Videre pålegger folkehelseloven § 4 kommunen følgende:

• Å fremme befolkningens helse og trivsel
• Å fremme gode sosiale og miljømessige forhold
• Å bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse
• Å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller
• Å bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen

Kommunen har dermed ansvar for å ha oversikt samt ansvar for å forebygge uhelse. Ut fra statistikken kan vi lese at vi har hatt en positiv utvikling blant eldregenerasjonen. Det er over tid jobbet aktivt og systematisk for å skape sosiale møteplasser for denne gruppen. Dette har resultert at flere gamle eldre (80+) klarer seg bedre selv. Disse har da også bedre opplevd helse. Mange eldre har flyttet inn til kommunesenteret, hvor de lett kan delta på aktiviteter og føle mestring i sin egen hverdag.

Det er i tiden fremover viktig å ha fokus på den yngre generasjonen (0-30 år) for å forhindre uhelse i denne gruppen. Det er i dag mange unge enslige, og ut ifra de som får sosiale stønader utbetalt er mellom 80-85 % enslige. I tillegg er det viktig å jobbe pro-aktivt opp mot de sosiale forhold som vi vet slår negativt ut. Dette omfatter evne til å skaffe egen bolig, bedre situasjon for lavinntektsfamilier og forebygging av ensomhet. Et virkemiddel er å arbeide med boligsosial plan, et annet moment er å arbeide aktivt for å ha et mangfold av møteplasser. Det er også viktig at man jobber for at barn og unge skal føle livsmestring. Det blir viktig å skape trygge og gode oppvekstvilkår for alle, men samtidig fange opp de som faller utenfor.

I oversikten sammenliknes noen nøkkeltall for kommunen og fylket med landstall. I figuren og tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylker kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenliknet med landet. Utvikling over tid kan sees her.

I Kommunehelsa statistikkbank finnes flere indikatorer, samt utfyllende informasjon om hver enkelt indikator.