Om folkehelse

Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse eller som beskytter mot helsetrusler.

Arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen er også en del av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet handler i all hovedsak om å påvirke de bakenforliggende forhold som enten vil fremme helse eller skaper risiko og uhelse, og kan framstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker. Mange av temaene som har blitt omtalt i tidligere kapitler av Trøndelag i tall er faktorer som har en innvirkning på folkehelsa. Flere av disse faktorene, som demografien og utviklingen i arbeidslivet i Trøndelag, legger viktige premisser for de generelle samfunnsforholdene som påvirker helsetilstanden til befolkningen. Folkehelseloven og oversiktsdokumentet Folkehelseloven krever at den enkelte kommune/fylkeskommune skal ha nødvendig oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer.

Gjennom oversiktsarbeidet skal kommunene identifisere sine folkehelseutfordringer. Oversiktsdokumentet skal gi en helhetlig oversikt som danner grunnlaget for arbeidet med utformingen av den kommunale planstrategien og for beslutninger i det løpende folkehelsearbeidet. Hovedhensikten med oversiktsdokumentet, som skal utarbeides hvert fjerde år, er å forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig satsing. Trøndelag fylkeskommune bruker «Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid» i sitt arbeid. Formålet er med modellen er også å veilede kommuner og andre om hvordan de kan arbeide kunnskapsbasert og systematisk med folkehelse. Modellen består av sju steg. Ett av de sju stegene (steg 2) er å klargjøre kunnskapsgrunnlaget. Hitra i tall kan ses som en del i dette arbeidet, men dekker på ingen måte alle kravene til en folkehelseoversikt.

Hva utgjør kunnskapsgrunnlaget?

  • God kunnskap om befolkningens helsetilstand
  • God kunnskap om årsakssammenhenger
  • God kunnskap om effekten av forebyggende- og helsefremmende tiltak

Befolkningsforhold

Sivilstand

Foreldres utdannings- og fullføringsgrad

Frafall fra videregående opplæring er en folkehelseutfordring. Forskning har vist at den delen av befolkningen som ikke har videregående opplæring har større vanskeligheter med å få jobb, og at de som får jobb har lavere lønn og er de første som må gå ved nedskjæringer. Svakere kvalifikasjoner kan dessuten gi fremtidige levekårsutfordringer. Sannsynligheten for å være registrert som arbeidssøker hos NAV og for å motta offentlig støtte er mye høyere i gruppen som ikke fullfører videregående opplæring enn i andre utdanningsgrupper.

Det er en sterk sammenheng mellom barns sannsynlighet for å gjennomføre videregående utdanning og det høyeste oppnådde utdanningsnivået til foreldrene. Det er ikke et mål at alle skal gjennomføre en lang høyere utdanning, men det vil opprettholde sosiale ulikheter når barna til de med lavest utdanning også har høyere risiko for å ikke gjennomføre det obligatoriske utdanningsløpet. Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barns gjennomføring av videregående utdanning er gjeldende i alle kommuner i Trøndelag, men sett under ett er situasjon i Trøndelag rimelig nær landssnittet. Kravet i arbeidsmarkedet i de ulike kommunene vil påvirke det generelle utdanningsnivået i kommunen, og behovet for formell kompetanse blant ungdommen som blir boende. (Kilde: Fylkeskommunen)

Folkehelseprofil

Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør lov om folkehelsearbeid.

Her kan du lese og laste folkehelseprofil for Hitra kommune:

Folkehelseprofil 2019 - Hitra kommune